Risikoen for kannibalisering mellom kommunene er spesielt høy i Follo

Folloregionens oppsummert

Næringslivet i Folloregionen er dominert av en rekke innenlandsk rettede næringer. Disse er især handel og logistikk. Felles for dem alle er at de er stedbundne næringer der Folloregionens lokalisering utgjør en betydelig driver for næringenes vekst. Handel er blant de største næringer i alle regioner i Viken med et snitt på om lag 26 prosent av de sysselsatte. Det tilsvarende tallet for Folloregionen er hele 39 prosent. To av tre sysselsatte i Follo jobber innenfor handel, transport eller i bygg og anlegg.
 

Fokus på akkurat disse næringene er en konsekvens av Folloregionens unike posisjon på østsiden av Oslofjorden. Kommuneregionen er plassert ved sjøveien som går inn til Osloregionen og med kort vei til Sverige. I tillegg går E6 gjennom store deler av regionen og krysser som det eneste sted med E18. Den høye næringskonsentrasjon i regionen har hatt bidratt til kraftig vekst over de siste årene. Kombinasjonen av høy vekst i norsk økonomi og kraftig tilflytting til Østlandet har bidratt til at Follo har hatt Vikens høyeste verdiskapingsvekst siden 2010. I perioden har man gått fra 16 til 28 milliarder kroner i årlig verdiskaping. Dette har i all hovedsak vært drevet av vekst innen handel, transport, bygg og anlegg og til dels reiselivsnæringen.
 

Det er likevel også problemer ved den høye næringskonsentrasjon. Felles for de innenlandsk rettede næringer som er så dominerende i Folloregionen er lav arbeidskraftproduktivitet. Dette har bidratt til at Folloregionen scorer lavt på produktivitet blant regionene i Viken. En høy konsentrasjon av bedrifter i disse næringene betyr at man i Follo har få kunnskapsbedrifter og få bedrifter som eksporterer. Fra spørreundersøkelsen ser vi også at Follo scorer midt på treet når det kommer til innovasjon og tredje lavest i Viken målt på investeringer per sysselsatte.
 

Folloregionen har blant den best utdannede arbeidsstyrken i Viken og bare Asker og Bærum har et høyere gjennomsnittlig lønnsnivå enn Folloregionen. Ved første blikk kan det virke som at det er en motsetning mellom en høyt utdannet arbeidsstyrke og et høyt lønnsnivå på den ene siden og en lav andel kunnskapsbedrifter og lav produktivitet på andre siden. Dette kan imidlertid forklares ved at store deler av regionens høyest utdannede arbeidsstyrke pendler inn til Oslo.
 

Dette utgangspunktet gir muligheter for Folloregionen fremover. Hvor man de siste årene har vokst ved økt innflytting og tilretteleggelse for bedrifter innen handel og transport, bør man i større grad forsøke å legge til rette for kunnskapsbedrifter i fremtiden. Med en høyt utdannet arbeidsstyrke internt i regionen, er kompetansen til stede for at bedrifter innenfor IKT, teknisk tjenesteyting og andre produktive næringer kan etablere seg i regionen. I tillegg vil økt mobilitet gjennom den nye Follo-banen bidra til at det blir enklere å rekruttere arbeids-kraft fra Oslo dersom man har attraktive arbeidsplasser.

Som beskrevet i innledningen til dette kapittelet, er mulighetsrommene i kapittel 7 i all hovedsak relevante for alle kommuneregioner. For å vurdere det samlede mulighetsrommet til kommuneregionen bør kapittel 7 leses i sin helhet. Dette skyldes både at mulighetsrommene er drevet av globale drivere som treffer hele Viken likt og at kommuneregionene har mange fellestrekk, for eksempel knyttet til utdanningsnivå og bedriftenes innovasjonsaktivitet. Det er likevel enkelte spesielt relevante muligheter og anbefalinger vi vil trekke frem for Folloregionen:
 

• Den grønne omstilling 
  
  Som beskrevet i mulighetsromskapitlet ovenfor er det enorme muligheter innen den grønne omstillingen. Det betyr at den grønne omstilling er relevant for nesten alle sektorer, og i kommunene og kommuneregionen bør man sikre seg at man forstår betydningen av trenden for alle sine sektorer. Især to punkter vurderer vi som særlig viktige for Folloregionen. Det første er en grønn omstilling av eksisterende næringsvirksomhet, især innen transport og logistikk. Transport er en stor utslippskilde og det er viktig at man jobber for å minimere utslippene knyttet til denne sektor. Den andre er innen kunnskapsintensive bedrifter, især med tilknytning til NMBU (se neste punkt). I slutten av 2021 ble det av Follorådet utarbeidet en strategi for arbeidet med den grønne omstilling i regionen. Dette strategiske dokumentet er en god start, men det er en mangel på konkretisering. Det anbefales at kommuneregionen i sitt videre arbeid med den grønne omstillingen forsøker å være enda mer konkrete i hvilke virkemidler man vil ta i bruk og hvilke deler av den grønne omstillingen man ønsker å satse på.
   
• Grønn bioøkonomi og landbruksteknologi
  
  NMBU er en førende institusjon innen bioøkonomi og landbruksteknologi, noe som man i regionen burde utnytte enda bedre for å legge til rette for nærings-utvikling med høy produktivitet som resultat. Folloregionen igangsatte i 2016 en plattform for nærings-utvikling der bioøkonomi var en sentral pilar. Det er imidlertid lite indikasjon på at denne satsing på nåværende tidspunkt har båret frukt. For å lykkes med denne satsing må kommunene i høyere grad enn i dag arbeide mot finansiering, tilgjengelige næringsarealer og inkubatorer for de nystartede bedrifter. I tillegg må man sikre seg at man følger opp på strategien for å vurdere hva som funker og hva som ikke funker. Fra intervjuer med aktører i regionen fremgår det at det i dag i liten grad arbeides bredt med satsingen.
   
• Verdiskapingsvekst innen skjermede sektorer
  
  Den største sysselsettingsvekst i Viken samlet og for alle kommuneregioner er innen skjermede sektorer som handel og bygg og anlegg. Felles for disse er at de har lav verdiskaping og dermed bidrar mindre til å legge grunnlag for velferd. Sektorene er imidlertid viktige for den generelle samfunnsutviklingen. Vi vurderer at det er store muligheter knyttet til å utvikle disse næringer til å bli mer produktive, noe som kan frigjøre arbeidskraft og øke verdiskaping. For Folloregionen er dette ekstra viktig innenfor handel som utgjør en så stor del av næringslivet. Dersom man ikke klarer å øke produktiviteten i disse næringer blir det vanskelig å opprettholde den høye veksten man har sett siden 2010. En måte å øke verdiskapingen i sektoren på kunne eksempelvis vært å øke muligheten for å kombinere handelsaktivitet på den ene siden med serverings- og annen reiselivs-aktivitet på den andre.
   
• Bedre oppfølgning på næringsutvikling
  
  I kommunene og i kommuneregionen opplever vi, som i de fleste andre kommuneregioner i Viken, manglende kunnskap om deler av næringslivet. Det gjelder især faktorer relatert til historisk utvikling og produktivitet. I tillegg er det lite bruk av oppfølgning og evaluering av næringsstrategi. Man bør i mye høyere grad ha kontinuerlig oppfølgning av de viktige aspekter av næringslivet. Dette gjelder eksempelvis verdiskapingsvekst, produktivitet samt oppfølgning på tidligere vedtatte strategier.
   
• Arbeid strategisk mot høyproduktive næringer.
  
  Regionen bør utvikle en strategi om å tiltrekke seg høyproduktive næringer. Som allerede indikert ovenfor er Folloregionen veldig godt plassert for å kunne tiltrekke seg høyproduktivt næringsliv. Man har historisk i stedet fokusert på næringer som er enklere å tiltrekke seg på bakgrunn av regionens geografiske fortrinn. Dette har tjent regionen godt gjennom høy vekst og mange nye arbeidsplasser, men fremover vurderer vi at man i høyere grad enn i dag bør satse på kunnskapsintensive næringer. En klar mulighet er å knytte en slik strategi tett opp mot den aktiviteten som finner sted på NMBU i Ås. Andre muligheter for satsingsområder er helseindustrien og IKT-næringen, som i både i Norge og globalt ofte lokaliserer seg i nærhet til hovedsteder.
   
• Smart samarbeid internt i regionen og med andre regioner
  
  Når det kommer til forholdet mellom kommuner er det især et punkt som trekkes frem blant aktører i Viken og i Folloregionen spesielt, og det er risikoen for kannibalisering mellom kommuner. I flere tilfeller er det historier om at kommuner har motarbeidet hverandre i håp om å tiltrekke seg nye næringsaktører. På kort sikt kan dette ha en positiv effekt i en enkeltkommune, men på lang sikt er det ingen som vinner på denne typen lokaliseringskonkurranse mellom kommuner. I siste ende kjemper Norge, som en liten åpen økonomi, mot globale aktører. På et globalt marked er Folloregionen en liten region, og samarbeider man ikke, faller sannsynligheten for å skape konkurransedyktige norske verdikjeder. Dersom man klarer å tiltrekke nye bedrifter, utvikle nye innovative produkter og utvikle det eksisterende næringsliv samlet i Follo og i Viken vinner alle kommuner på sikt. Som flere intervjuobjekter uttalte: «Bedrifter bryr seg ikke om kommunegrenser». I stedet bør man samarbeide for å utvikle en god næringsregion, og her har Follo alle muligheter for å utvikle seg positivt om kommunene forplikter seg med både ord og handling til å legge til rette for næringsutvikling.